![]() |
![]() Norwegian Rainbow "Iwi" |
|
| TIL MINNE | ||
![]() Min første Sheltie kjøpte jeg hos Bodil og Rob Wilson i 1980. Det var Wacheather Dawn Mist eller Sheena som jeg kalte henne.(Til venstre på bildet). Jobbet heltid den gang og synes det var synd at min lille hund måtte være så mye alene. Sheena fikk derfor en ”søster” når hun var ca 6 mnd. |
Sheena var alltid en snill og meget lydig hund. Hun var bare verdens vakreste. Da hun hadde passert 9 mnd var hun og jeg på en stor utstilling i Moss,og jeg forstod da at det ikke var særlig populært med tisper på 43 cm. Vanskelig å forstå,når hun var penest av alle !!! Sheena var ganske reservert for fremmende , noe som gjorde at jeg følte meg meget privilegert. Har siden forstått at denne egenskap kan være ganske slitsom om alle mine hunder siden hadde vært lik Sheena. Men et spesielt forhold får en i alle fall til en slik hund. Hun hadde god helse og selv om hun ikke hørte så mye de siste årene, levde hun et godt liv til hun var 15,5 år. Til høyre på bildet ser dere Sheltiegardens Coquette eller ”Dollie” (Se på mitt avsnitt i min historie hvordan jeg fikk henne og hva min første oppdretter betydde for meg). Hun ble da samboer med Sheena, og de to kom godt ut av det med hverandre hele sitt lange liv. Dollie hadde også en god helse og ble 15 år. |
I motsetning til Sheena var Dollie den sterke og utadvendte, Blunka ikke i tordenvær den nei, eller på nyttårsaften da folka var ute og så på fyrverkeri. Da passet Dollie på å komme seg opp på bordet og spise resten av koldtbordet ett år. Nå ja, det var da noen grønne blader og noen fiskebein igjen til oss. Dollie fikk sitt første kull hos Marit og Jan Hansen, og etter det ble hun min. Det var Dollie som var mor til mitt første egne oppdrett, to hanner og to tisper. Det fikset Dollie fint, mens jeg nok var noe utrenet og litt for mye påpasselig. Har siden lært meg at tispene klarer jobben best selv. Dollie ble BIR-valp på klubbens valpeshow med Helge Lie som dommer. Gjett om det var en som var stolt. Dollie var en stødig og flott hund å eie. |
|
![]() |
Carita On My Mind "Maja" var en datter av Amanda Ferrari, og tredje generasjon tisper. Hennes far var Ch Northway's Charlie Brown. Hun var en herlig tispe som bodde hos Brit og Kjell Olsen, ikke langt fra oss. Hun hadde to valpekull,en tispe og to hannhunder i det første kullet, og senere lille Emmaueela Forte "Emma".
|
"Maja" ble utstilt en gang i mellom, og hadde to CK. Hun levde et godt liv hos snille mennesker, og døde da hun var åtte år. En av hennes sønner fra det første kullet fortsatte denne linjen. Hans navn er Dolche Rito, og bor hos Marit og Anton Pevik. Hans far er Ch Marklin Wild Jazz, som også er far til Imajan's La Gioia Ferrari, fra første kull med tre herlige tisper. |
|
Her ser der bilde av Hun hadde sitt fosterhjem hos Line og
Lars Selnes. Der hadde Det er første gang jeg har opplevd at en ung hund dør fra oss. Det var så vondt og meningsløst. Hun var
på sitt vakreste, |
![]() Hun hadde fått flere CK på utstilling og var dyktig i agility. Hun levde et aktivt liv med folka og hundene sine og det er fint å tenke at hun hadde det godt hele livet. Hadde henne ofte med på tur, ja helt til Lofoten var hun med og alltid var hun snill og god. Jeg takker Line og Lars for den fine tiden hun hadde hos dem. |
||
|
|
|||
![]() |
Amanda Ferrari
”MANDY” Far : N Uch Philhope Shoestring Mor : Sheltiegarden’s Coquette
|
||
|
|
|||
|
Trulte ble alvorlig syk og døde en maidag i 2006. Hun var da 11,5 år gammel. Trulte har alltid vært bare snill hun, og en meget tålmodig hund. Hun opplevde å bli mor en gang. Ni friske fine valper. Turen med det hele, ettersom det ikke var planlagt, var at kavaleren som "slang innom gården" var en vaske-ekte golden , så vakrere valper har en sjelden sett av en "gatemix". Trulte var en god mor for disse, og en herlig kamerat for hele familien. |
De fire barnebarna i familien elsket også Trulte og hun dem. I sine siste to år fikk hun mange nye små kamerater i sheltiene. Hun var tålmodigheten selv med dem samme hvor nærgående de var. Små valper likte å legge seg helt inn til henne og hun var bare snill. Selv i sin høye alder var hun aldri sur mot dem. Hennes vakre mørke øyne og gode gemytt glemmer vi aldri.
|
||