Norwegian Rainbow "Iwi"

HJEM OG FAMILIE - HOME AND FAMILY
Ingrid & Jan Jeg koser meg alltid og er
i mitt ess når en kjær hund fra mitt oppdrett er og hilser på. Her har Lady kommet en tur.
Huset vårt - Our house

Her koser vi oss - Cosy time


God Jul i stua - Merry Christmas

 


Ingrid's daughter Malin

Her er min datter Malin som har blitt stor jente. Her koser hun med sin  collietispe Fanny. Malin og jeg har hatt mye sammen opp igjennom årene og vi er som to gode venninner. Malin har ikke utstillingsdilla, men koser seg med hundene og har opp gjennom tidene vært min trofaste  jordmorassistent.
 

Hun har som spesialitet å få de små til å henge "på puppen" og har en egen evne til å roe meg ned. Hun har sitt eget lille hus i Fredrikstad, men har funnet kjærligheten på Kråkerøy hvor hun bor sammen med sin Roar og Fanny, som har fått en flott turkamerat i Roar.

Malin 2006

Maling og hennes samboer Roar

 

 

Malin har også vært liten

   
Familien til Jans eldste sønn, Vidar

Andrea 3 år

Andrea og Simone koser seg på gulvet.

 

Her er hele Vidars familie på trappa hjemme hos oss
sommeren 2005

 

 

Minste barnebarnet Celine
født mars 2005

 

Familien til Jans datter, Wenche, med mann og barn

Cathinka, det eldste barnebarnet,
liker seg godt når det er valepr her

Wenche med sønnen
Oscar Leander, eneste gutten av barnebarna

Oscar Leander
pønsker på noe lurt

Wenches mann, Guttorm, og barna

Jans sønn, Espen

Her er min søster Laila sammen med svoger Stein.
I lange perioder er de langt borte fra meg i sitt hus i Spania,Manilva


 

Min sheltie-historie startet opp i 1979/80 da jeg etter påvirkning fra venner fikk øynene opp for sheltien. Den første sheltie jeg hadde var Macheather Dawn Mist eller "Sheena". En kjærlig hund men utrolig nervøs og reservert for fremmende. Hun ble hele 15,5 år men fikk aldri oppleve å bli mor da jeg synes hun ikke hadde det gemyttet som burde videreføres.
 

Etter et halvt års tid med Sheena kom Sheltiegardens Coquette, "Dollie". Kjekt å ha en kompis for Sheena når mor var på jobb hele dagen. Dollie hadde jeg på fôravtale fra Sheltiegarden og Marit og Jan Hansen. Gjennom dem fikk jeg full opplæring og gode venner for livet. Marit stilte opp når Dollie skulle ha sitt første kull hos meg hvor Dollies datter Amanda Ferrari "Mandy" ble født. Slik starte mitt oppdrett og jeg har mye å takke Marit  Hansen for. Norma Rognøy var også en person jeg stadig kunne henvende meg til for støtte og veiledning.
 

Det startet i det små, mitt oppdrett, men har med årene blitt en livsstil for meg. Langhåret collie kom inn i mitt liv rundt 1998 og det har blitt to deilige colliekull også i tillegg til 31 kull med herlige shelties så langt. Det kan jo høres mye ut, men jeg er så "heldig" at jeg kan være hjemme hos mine hunder døgnet rundt, og da er alt mye lettere..


Fram til juni 2003 hadde jeg kennelnavnet Imajan. Både i 2003 og 2004 og 2005 ble jeg beste oppdretter i klubbens utstillingkonkurranse med Imajan-avkom. Det er jeg utrolig stolt av. Det ligger mye jobb bak dette og det viktigste er å ta vare på sine valpekjøpere. Jeg har alltid lagt vekt på å stå til rådighet for den som trenger hjelp, enten pr. telefon eller ved kontakt. Jeg har også vært så heldig at jeg har hatt flotte valpekjøpere som har vært flinke til å stille sine hunder og har vært fine ambassadører for rasen. Alle som ikke har vært utstillere, har gitt sine hunder flotte hjem og de fleste har jeg god kontakt med. Flere har blitt "hekta" på agility, og noen har kommet ganske langt her. Det blir ofte så at de som selv tar kontakt får mer kontakt, og om noen valpekjøper leser dette og har lyst på en prat, ring! Husk at jeg etter hvert har fått mange "barnebarn".


Sommeren 2003 gav jeg fra meg mitt tidligere kennelnavn Imajan, og tok navnet ImaFerrari. Min samboer Jan Thoresen er medinnehaver i kennelen, og vi bor i Tistedal utenfor Halden med våre hunder. Jan er en superpappa til 3 flotte voksne barn, 4 herlige  barnebarn og han er verdens beste hundepappa og turkamerat for de firbeinte. Med ham kom leken inn hundeflokken. Jan har også ei vakker goldentispe (nesten helt renraset) som heter Trulte og går i sitt 12 år. Hun er i fin form og har helt hvite tenner og er tålmodig med de små. Jan er litt fortvilet for at sheltiene ikke vil hente pinner som han kaster i skogen, de står bare og titter på, mens Trulte nærmest velter trær for å få tak i pinnen !
 

Jeg skal fortsette  med mitt oppdrett så lenge vi har glede av det, og utstillinger blir det også en del av framover.